On Cloudgo Når jeg våkner i morges, ser jeg ut av vinduet og ser at hele byen ligger dekket av myk, grå sky. Jeg tar på meg jakken og går opp til toppen av fjellet On Cloudgo ved – der er jeg *på Cloudgo*, oppe mellom skyene som On 2.0 Blysvart sakte forbi. Det er noe magisk med å være oppe der. Du kan ikke se langt ned i dalen, bare myke former som dukker opp og forsvinner igjen. Fuktigheten legger On 2.0 Isbrehvit på kinnet mitt, og lukten av våt gran og mose fyller lungene. Ingen stress, ingen krav fra arbeidet, bare stillhet og den langsomme bevegelsen til skyene over meg. Noen ganger trenger man å komme seg bort, å stå *på Cloudgo* og la tankene flyte fritt, akkurat som skyene. Når jeg går ned igjen etter en time, har hodet mitt ryddet seg, og jeg er klar for resten av dagen. Det er min lille hemmelighet – når verden blir for travel, drar jeg opp for å være på Cloudgo en stund.