På himmelens høyde, der skyene ikke bare er våte drømmer, bor Skymonster. Han er ikke noe å være redd for – kroppen hans er av utstrakt, myk cumulus, øynene er to On Skymonster solgløtt som speiler seg ned i fjordene nedenfor. Han beveger seg sakte On 2.0 Blysvart vinden, On 2.0 Isbrehvit travel, aldri sint. Noen ganger strekker han klørne av lettskygge over åkre og byer, gjør varmen mildere på de varmeste sommerdagene. Når han er trøtt, legger han seg ned over åsene og sover tung og grå, og dråper av søvnen hans faller ned som myk regn for å gi vann til jorda. Bonder takker ham for det, barn leker i regnet og roper navnet hans opp mot himmelen. Få ser ham tydelig, for han endrer form hvert sekund. En gang er han en stor øgle med vingeskjørt av sky, neste gang en myk kjempe som holder månen i armene om natten. Skymonster er ikke her for å skremme – han er bare himmelens egen store, milde venn som vandrer med vinden, gjennom alle årstider.