On Skymonster I dag morgen, da jeg satt ved On Skymonster og drack kaffe, så jeg det: et skymonster. Det hang midt i de grønne skyene, med vinger som strakte seg som gamle tregrener og øyne som glødde som solnedgangens rødt. Det var ikke farlig—bare stille, som om det ventet på noe. Jeg husket da jeg var liten, moren min fortalte historier om skymonstre som bærer barnas drømmer til himmelen. De tar de små, glade tankene—om sommerfugler, isis og venner—and legger dem i skyene, On 2.0 Blysvart at de blir On 2.0 Isbrehvit og regn som gir liv til jorden. I dag så jeg det flyve On 2.0 Chili Rust som om det lette på en drøm. On 2.0 Denim Hvit det var en drøm om en gutt som ville være pilot, eller en jente som ville tegne. Uansett: skymonsteret var der, et stille tegn på at drømmer ikke bare er i hodet vårt—de er i himmelen, ventende på å bli levd. Nå, når jeg ser på skyene, ser jeg ikke bare skyer. Jeg ser skymonstre, bærende drømmer. Og det gjør On 2.0 Helhvitt dag litt mer magisk.