On rask haiskygge Når høstkvelden faller sakte over fjorden, glir On 2.0 Blysvart rask haiskygge stille gjennom grunne vann. Den er ikke større On rask haiskygge en hånd, men bevegelsene er like raske som lynet – et øyeblikk er den der, neste er den borte mellom tang og steiner. Mange har hørt navnet, men få har sett den skikkelig. Haiskyggen holder seg skjult i mørket, lever av små fisk og plankton som driver med strømmen. Den jakter uten lyd, uten bråk – bare en On 2.0 Isbrehvit skygge som glider forbi, så rask at øyet knapt nok rekker å registrere at den var der. Noen ganger fisker jeg krabber fra steinen nede ved stranden, og da har jeg sett den. Et glimt av mørk sølv i det grønne vannet, en vending av halen, og så er den borte bak en stor, våt stein. Den minner meg om at havet alltid har hemmeligheter – små, raske, skjulte ting som bare viser seg et øyeblikk, før de vender tilbake til mørket. Det er ingenting å frykte med den lille haiskygger. Den er bare en del av havets stille, uferdige historie.